”Jeg har noen kroner på sparekontoen min. Vil du låne av meg til å pusse opp hjemme?” Snart kan du kanskje styre unna dyre forbrukslån. I stedet låner du av flere fremmede som vil ha større avkastning enn det de får i banken. Slik kan folkefinansiering av private lån se ut, noe du kan lese mer om nedenfor.
Slik fungerer det i praksis
De fleste forbinder folkefinansiering med det som på engelsk kalles ”crowdfunding”. Du har kanskje selv brukt noen kroner på et eller annet prosjekt på plattformer som Kickstarter eller Indiegogo, eller gitt en slant på nett til et eller annet formål du syntes var aktverdig. Metoden for å skaffe seg bidragsytere er konsentrert rundt sosiale medier. Dette har du sikkert sett på nettet, dersom du har en Facebook- eller Instagram-konto.
Formålet kan være nær sagt hva som helst, fra politiske kampanjer og innsamlingsaksjoner, til finansiering av plateutgivelser og utvikling av teknologi. Det som vi kommer til å se mer av er at folkefinansiering brukes til å finansiere etablering av bedrifter.
Folkefinansiering inn på bankenes revir
Finansieringsmetoden er på god vei til å gjøre innhogg også på arenaer der bankene til nå har vært enerådende. Du kan allerede få folkefinansiering til et forretningsprosjekt på for eksempel storbanken DNB sin plattform som heter DNB Startskudd, eller på Folkeinvest.no. Det finnes mange flere, og antallet vil garantert øke i årene fremover.
Utviklingen vil føre til at færre ser seg nødt til å ta opp tradisjonelle lån for å finansiere oppstart av selskap, prosjekter eller lignende. I stedet hentes kapitalen inn fra mange enkeltpersoner, såfremt disse lar seg fenge av idéen.
Ville vesten versus regulerte forhold
Per i dag er det ikke etablert egne regler for folkefinansiering i Norge. Kapitaltilgangsutvalget på vegne av regjeringen, la nylig frem sin siste rapport. Der vies folkefinansiering mye plass. Anbefalingene til utvalget var blant annet at det bør etableres et eget regelverk for hvordan folkefinansiering skal kunne brukes i forbindelse med lånevirksomhet, og for innhenting av egenkapital.
Den kanskje største utfordringen ligger i det at finansieringen foregår mellom personer uten profesjonell og formell bakgrunn. Skal du for eksempel hente inn kapital til et aksjeselskap, går veien normalt innom et meglerhus. Disse foretakene er gjennomregulerte og må forholde seg til lovverk som de fleste av oss ikke-profesjonelle neppe har hørt om. Deri ligger det en kjempeutfordring for å få folkefinansiering i en form som er til nytte for både den som trenger kapital, og den som vil investere.
Fire hovedtyper folkefinansiering
Hva pengene skal gå til bestemmer også hvilken form for finansiering det er snakk om. De færreste ville gitt fra seg sparepengene sine for å finansiere en enkeltpersons feriedrøm (selv om dette forekommer), eller personens oppstart av et firma. Derimot er mange rause dersom formålet er noe veldedig som de har hjerte for, eller en sak de brenner for. Motytelsene bestemmes av formålet for finansieringen. Typene folkefinansiering kan kategoriseres slik:
- Lån – Bidragsyterne får avkastning etter avtale, for eksempel en viss prosent per år.
- Aksjer – Bidragsytere får aksjer i et selskapet som opprettes for prosjektet.
- Belønning – Bidragsytere får en eller annen form for belønning eller gave, vanligvis med symbolsk verdi.
- Donasjoner – Bidragene anses som rene gaver, uten noen form for kompensasjon eller motytelse.
Kan overta for forbrukslån
Den første formen, folkefinansiering gjennom lån, har potensiale til å kunne bli en konkurrent til tradisjonelle forbrukslån. Ikke i den forstand at vi vil se en form for bankløsning på dette feltet med det første. Det som derimot kan bli en trend er de tilfellene der en gründer normalt ville gått til en bank, i stedet benytter seg av crowdfunding. Dette foregår allerede, men da som regel i forbindelse med mer omfattende prosjekter.
Vi vet at mange tar opp forbrukslån for å få kapital til å starte sin egen virksomhet. Det er teknisk sett ingenting i veien for at de som normalt ville gjort dette, i stedet henvender seg til venner og bekjente (og ukjente for den saks skyld). At det vil komme løsninger for folkefinansiering av regelrette forbrukslån uten sikkerhet, er nesten garantert. Markedet er der, både sett fra låntakernes og investorenes side.